مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ لَآ أُقْسِمُ بِهَٰذَا ٱلْبَلَدِ ۝١

Nei, sannelig, jeg sverger ved denne byen,

وَأَنتَ حِلٌّۢ بِهَٰذَا ٱلْبَلَدِ ۝٢

og du bor jo i denne byen,

وَوَالِدٍۢ وَمَا وَلَدَ ۝۳

og ved en far og hans avkom!

لَقَدْ خَلَقْنَا ٱلْإِنسَٰنَ فِى كَبَدٍ ۝٤

Vi har visselig skapt mennesket til møye.

أَيَحْسَبُ أَن لَّن يَقْدِرَ عَلَيْهِ أَحَدٌۭ ۝٥

Tror han ikke at noen har makt over ham?

يَقُولُ أَهْلَكْتُ مَالًۭا لُّبَدًا ۝٦

Han sier: «Jeg har satt over styr rikdom i massevis.»

أَيَحْسَبُ أَن لَّمْ يَرَهُۥٓ أَحَدٌ ۝۷

Tror han at ingen har sett ham?

أَلَمْ نَجْعَل لَّهُۥ عَيْنَيْنِ ۝۸

Har Vi ikke gitt ham to øyne,

وَلِسَانًۭا وَشَفَتَيْنِ ۝۹

tunge, og to lepper.

وَهَدَيْنَٰهُ ٱلنَّجْدَيْنِ ۝١۰

Har Vi ikke vist ham de to veier?

فَلَا ٱقْتَحَمَ ٱلْعَقَبَةَ ۝١١

Men han gav seg ikke i kast med den trange og bratte.

وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا ٱلْعَقَبَةُ ۝١٢

Vet du da hva den trange vei er?

فَكُّ رَقَبَةٍ ۝١۳

Det er å skaffe en slave frihet,

أَوْ إِطْعَٰمٌۭ فِى يَوْمٍۢ ذِى مَسْغَبَةٍۢ ۝١٤

og på hungerens dag å gi mat

يَتِيمًۭا ذَا مَقْرَبَةٍ ۝١٥

til en foreldreløs slektning,

أَوْ مِسْكِينًۭا ذَا مَتْرَبَةٍۢ ۝١٦

eller til en fattig stakkar,

ثُمَّ كَانَ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ وَتَوَاصَوْا۟ بِٱلصَّبْرِ وَتَوَاصَوْا۟ بِٱلْمَرْحَمَةِ ۝١۷

og så være av dem som tror, og som anbefaler hverandre standhaftighet, og råder hverandre til medfølelse.

أُو۟لَٰٓئِكَ أَصْحَٰبُ ٱلْمَيْمَنَةِ ۝١۸

Dette er høyre hånds folk!

وَٱلَّذِينَ كَفَرُوا۟ بِـَٔايَٰتِنَا هُمْ أَصْحَٰبُ ٱلْمَشْـَٔمَةِ ۝١۹

Men de som fornekter Vårt ord, de er venstre hånds folk.

عَلَيْهِمْ نَارٌۭ مُّؤْصَدَةٌۢ ۝٢۰

Over dem hvelver seg Ild.