مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ وَٱلشَّمْسِ وَضُحَىٰهَا ۝١

Ved solen og dens formiddagsglød!

وَٱلْقَمَرِ إِذَا تَلَىٰهَا ۝٢

Ved månen, når den følger den!

وَٱلنَّهَارِ إِذَا جَلَّىٰهَا ۝۳

Ved dagen, når den lar den lyse!

وَٱلَّيْلِ إِذَا يَغْشَىٰهَا ۝٤

Ved natten, når den hyller den inn!

وَٱلسَّمَآءِ وَمَا بَنَىٰهَا ۝٥

Ved himmelen, og Han som bygget den!

وَٱلْأَرْضِ وَمَا طَحَىٰهَا ۝٦

Ved jorden, og Han som bredte den ut!

وَنَفْسٍۢ وَمَا سَوَّىٰهَا ۝۷

Ved mennesket, og Han som formet det,

فَأَلْهَمَهَا فُجُورَهَا وَتَقْوَىٰهَا ۝۸

og utstyrte det med syndighet og gudsfrykt!

قَدْ أَفْلَحَ مَن زَكَّىٰهَا ۝۹

Ham går det godt, som holder seg ren.

وَقَدْ خَابَ مَن دَسَّىٰهَا ۝١۰

Ham går det galt, som lar seg forkomme.

كَذَّبَتْ ثَمُودُ بِطَغْوَىٰهَآ ۝١١

Thamod fornektet i sin oppsetsighet,

إِذِ ٱنۢبَعَثَ أَشْقَىٰهَا ۝١٢

da den laveste blant dem stod frem.

فَقَالَ لَهُمْ رَسُولُ ٱللَّهِ نَاقَةَ ٱللَّهِ وَسُقْيَٰهَا ۝١۳

Guds sendebud sa til dem: «Guds kamelhoppe! La den drikke!»

فَكَذَّبُوهُ فَعَقَرُوهَا فَدَمْدَمَ عَلَيْهِمْ رَبُّهُم بِذَنۢبِهِمْ فَسَوَّىٰهَا ۝١٤

Men de holdt ham for løgner og lemlestet den, og så kom Herren over dem for deres synd, og jevnet dem med jorden.

وَلَا يَخَافُ عُقْبَٰهَا ۝١٥

Han var ikke redd for følgene!