مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ عَمَّ يَتَسَآءَلُونَ ۝١

Hva snakket de med hverandre om?

عَنِ ٱلنَّبَإِ ٱلْعَظِيمِ ۝٢

Om det store budskap,

ٱلَّذِى هُمْ فِيهِ مُخْتَلِفُونَ ۝۳

som de er uenige om.

كَلَّا سَيَعْلَمُونَ ۝٤

Nei, sannelig skal de få å vite!

ثُمَّ كَلَّا سَيَعْلَمُونَ ۝٥

Så sannelig skal de få å vite!

أَلَمْ نَجْعَلِ ٱلْأَرْضَ مِهَٰدًۭا ۝٦

Har Vi ikke gjort jorden til et leie?

وَٱلْجِبَالَ أَوْتَادًۭا ۝۷

Og fjellene til støttepilarer?

وَخَلَقْنَٰكُمْ أَزْوَٰجًۭا ۝۸

Vi har skapt dere parvis

وَجَعَلْنَا نَوْمَكُمْ سُبَاتًۭا ۝۹

og gitt dere søvnen til hvile

وَجَعَلْنَا ٱلَّيْلَ لِبَاسًۭا ۝١۰

og gjort natten til en kledning

وَجَعَلْنَا ٱلنَّهَارَ مَعَاشًۭا ۝١١

og dagen til å skaffe en levemåte.

وَبَنَيْنَا فَوْقَكُمْ سَبْعًۭا شِدَادًۭا ۝١٢

Over dere har Vi bygget syv solide himler

وَجَعَلْنَا سِرَاجًۭا وَهَّاجًۭا ۝١۳

og plassert en skinnende lampe,

وَأَنزَلْنَا مِنَ ٱلْمُعْصِرَٰتِ مَآءًۭ ثَجَّاجًۭا ۝١٤

og Vi lot falle regn fra regntunge skyer i strømmer,

لِّنُخْرِجَ بِهِۦ حَبًّۭا وَنَبَاتًۭا ۝١٥

for derved å frembringe korn og planter

وَجَنَّٰتٍ أَلْفَافًا ۝١٦

og bugnende haver.

إِنَّ يَوْمَ ٱلْفَصْلِ كَانَ مِيقَٰتًۭا ۝١۷

Dommens dag er fastsatt.

يَوْمَ يُنفَخُ فِى ٱلصُّورِ فَتَأْتُونَ أَفْوَاجًۭا ۝١۸

Den dag det støtes i basunen, og dere kommer i flokker;

وَفُتِحَتِ ٱلسَّمَآءُ فَكَانَتْ أَبْوَٰبًۭا ۝١۹

når himmelen åpnes og blir dører,

وَسُيِّرَتِ ٱلْجِبَالُ فَكَانَتْ سَرَابًا ۝٢۰

og fjellene settes i bevegelse og blir en luftspeiling.

إِنَّ جَهَنَّمَ كَانَتْ مِرْصَادًۭا ۝٢١

Sannelig, helvete ligger på lur,

لِّلطَّٰغِينَ مَـَٔابًۭا ۝٢٢

et hjem for de oppsetsige.

لَّٰبِثِينَ فِيهَآ أَحْقَابًۭا ۝٢۳

Der skal de bli gjennom tider,

لَّا يَذُوقُونَ فِيهَا بَرْدًۭا وَلَا شَرَابًا ۝٢٤

og der smaker de ingen forfriskende kjølighet og intet å drikke,

إِلَّا حَمِيمًۭا وَغَسَّاقًۭا ۝٢٥

unntatt kokende vann og kloakk,

جَزَآءًۭ وِفَاقًا ۝٢٦

som en passende belønning.

إِنَّهُمْ كَانُوا۟ لَا يَرْجُونَ حِسَابًۭا ۝٢۷

De så ikke frem til en avregning,

وَكَذَّبُوا۟ بِـَٔايَٰتِنَا كِذَّابًۭا ۝٢۸

og fornektet trossig Vårt ord.

وَكُلَّ شَىْءٍ أَحْصَيْنَٰهُ كِتَٰبًۭا ۝٢۹

Alt har Vi opptegnet i en regnskapsbok.

فَذُوقُوا۟ فَلَن نَّزِيدَكُمْ إِلَّا عَذَابًا ۝۳۰

«Nå kan dere smake! Vi skal bare øke straffen enda mer.»

إِنَّ لِلْمُتَّقِينَ مَفَازًا ۝۳١

De gudfryktige har i vente seierens sted,

حَدَآئِقَ وَأَعْنَٰبًۭا ۝۳٢

haver og vingårder,

وَكَوَاعِبَ أَتْرَابًۭا ۝۳۳

høybarmede, jevngamle jomfruer,

وَكَأْسًۭا دِهَاقًۭا ۝۳٤

og et fylt beger.

لَّا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًۭا وَلَا كِذَّٰبًۭا ۝۳٥

Der hører de verken tomt snakk eller løgnprat.

جَزَآءًۭ مِّن رَّبِّكَ عَطَآءً حِسَابًۭا ۝۳٦

Som lønn fra Herren, som gave og som avregning,

رَّبِّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ٱلرَّحْمَٰنِ ۖ لَا يَمْلِكُونَ مِنْهُ خِطَابًۭا ۝۳۷

fra Herren over himmel og jord og alt som mellom dem er, den Barmhjertige, som ingen formår å tale til.

يَوْمَ يَقُومُ ٱلرُّوحُ وَٱلْمَلَٰٓئِكَةُ صَفًّۭا ۖ لَّا يَتَكَلَّمُونَ إِلَّا مَنْ أَذِنَ لَهُ ٱلرَّحْمَٰنُ وَقَالَ صَوَابًۭا ۝۳۸

Den dag, da Ånden og englene står på rekke og rad, da kan ingen tale, unntatt den som den barmhjertige har tillatt, og som taler rett.

ذَٰلِكَ ٱلْيَوْمُ ٱلْحَقُّ ۖ فَمَن شَآءَ ٱتَّخَذَ إِلَىٰ رَبِّهِۦ مَـَٔابًا ۝۳۹

Dette er sannhetens dag, og måtte alle som vil, finne hjem til Herren.

إِنَّآ أَنذَرْنَٰكُمْ عَذَابًۭا قَرِيبًۭا يَوْمَ يَنظُرُ ٱلْمَرْءُ مَا قَدَّمَتْ يَدَاهُ وَيَقُولُ ٱلْكَافِرُ يَٰلَيْتَنِى كُنتُ تُرَٰبًۢا ۝٤۰

Vi har advart dere mot en overhengende straff, den dag når mennesket får se hva han har sendt i forveien til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært støv!»