مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ ٱلْحَآقَّةُ ۝١

Realitetens time!

مَا ٱلْحَآقَّةُ ۝٢

Hva er realitetens time?

وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا ٱلْحَآقَّةُ ۝۳

Hva kan få deg til å innse hva realitetens time er?

كَذَّبَتْ ثَمُودُ وَعَادٌۢ بِٱلْقَارِعَةِ ۝٤

Thamod og Ad holdt slaget for løgn.

فَأَمَّا ثَمُودُ فَأُهْلِكُوا۟ بِٱلطَّاغِيَةِ ۝٥

Hva Thamod angår, så ble de utslettet av ild fra oven,

وَأَمَّا عَادٌۭ فَأُهْلِكُوا۟ بِرِيحٍۢ صَرْصَرٍ عَاتِيَةٍۢ ۝٦

og hva Ad angår, så ble de utslettet av en hylende vind.

سَخَّرَهَا عَلَيْهِمْ سَبْعَ لَيَالٍۢ وَثَمَٰنِيَةَ أَيَّامٍ حُسُومًۭا فَتَرَى ٱلْقَوْمَ فِيهَا صَرْعَىٰ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ خَاوِيَةٍۢ ۝۷

Han sendte den over dem i syv netter og åtte dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som om de var morkne, omstyrtede palmestammer.

فَهَلْ تَرَىٰ لَهُم مِّنۢ بَاقِيَةٍۢ ۝۸

Ser du vel noe igjen av dem?

وَجَآءَ فِرْعَوْنُ وَمَن قَبْلَهُۥ وَٱلْمُؤْتَفِكَٰتُ بِٱلْخَاطِئَةِ ۝۹

Likeledes Farao, og de som levde før ham, og de omstyrtede byer,

فَعَصَوْا۟ رَسُولَ رَبِّهِمْ فَأَخَذَهُمْ أَخْذَةًۭ رَّابِيَةً ۝١۰

de begikk synd, og adlød ikke Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotståelig grep.

إِنَّا لَمَّا طَغَا ٱلْمَآءُ حَمَلْنَٰكُمْ فِى ٱلْجَارِيَةِ ۝١١

Da vannet svømmet over, bar Vi dere i fartøyet,

لِنَجْعَلَهَا لَكُمْ تَذْكِرَةًۭ وَتَعِيَهَآ أُذُنٌۭ وَٰعِيَةٌۭ ۝١٢

for å gjøre det til noe minneverdig for dere, og at ører som tar imot måtte bevare det.

فَإِذَا نُفِخَ فِى ٱلصُّورِ نَفْخَةٌۭ وَٰحِدَةٌۭ ۝١۳

Når det støtes ett støt i basunen,

وَحُمِلَتِ ٱلْأَرْضُ وَٱلْجِبَالُ فَدُكَّتَا دَكَّةًۭ وَٰحِدَةًۭ ۝١٤

og jorden og fjellene løftes opp og pulveriseres med ett slag!

فَيَوْمَئِذٍۢ وَقَعَتِ ٱلْوَاقِعَةُ ۝١٥

På denne dag inntreffer hendelsen.

وَٱنشَقَّتِ ٱلسَّمَآءُ فَهِىَ يَوْمَئِذٍۢ وَاهِيَةٌۭ ۝١٦

Himmelen går i stykker, for denne dag er den skjør.

وَٱلْمَلَكُ عَلَىٰٓ أَرْجَآئِهَا ۚ وَيَحْمِلُ عَرْشَ رَبِّكَ فَوْقَهُمْ يَوْمَئِذٍۢ ثَمَٰنِيَةٌۭ ۝١۷

Englene står ved kanten, og åtte bærer Herrens trone over seg.

يَوْمَئِذٍۢ تُعْرَضُونَ لَا تَخْفَىٰ مِنكُمْ خَافِيَةٌۭ ۝١۸

På denne dag blir dere ført frem, og intet hos dere er skjult.

فَأَمَّا مَنْ أُوتِىَ كِتَٰبَهُۥ بِيَمِينِهِۦ فَيَقُولُ هَآؤُمُ ٱقْرَءُوا۟ كِتَٰبِيَهْ ۝١۹

Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i høyre hånd, han vil si: «Ta og les min regnskapsbok!

إِنِّى ظَنَنتُ أَنِّى مُلَٰقٍ حِسَابِيَهْ ۝٢۰

Jeg trodde at jeg skulle møte mitt regnskap.»

فَهُوَ فِى عِيشَةٍۢ رَّاضِيَةٍۢ ۝٢١

Han vil gå til et behagelig liv

فِى جَنَّةٍ عَالِيَةٍۢ ۝٢٢

i en opphøyet have

قُطُوفُهَا دَانِيَةٌۭ ۝٢۳

med dens frukter nær for hånden.

كُلُوا۟ وَٱشْرَبُوا۟ هَنِيٓـًٔۢا بِمَآ أَسْلَفْتُمْ فِى ٱلْأَيَّامِ ٱلْخَالِيَةِ ۝٢٤

«Spis og drikk og la det smake, for det dere utrettet i dagene som er gått.»

وَأَمَّا مَنْ أُوتِىَ كِتَٰبَهُۥ بِشِمَالِهِۦ فَيَقُولُ يَٰلَيْتَنِى لَمْ أُوتَ كِتَٰبِيَهْ ۝٢٥

Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i venstre hånd, han vil si: «Å, hadde jeg bare ikke fått min regnskapsbok!

وَلَمْ أَدْرِ مَا حِسَابِيَهْ ۝٢٦

Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt regnskap står!

يَٰلَيْتَهَا كَانَتِ ٱلْقَاضِيَةَ ۝٢۷

Hadde det bare vært slutten!

مَآ أَغْنَىٰ عَنِّى مَالِيَهْ ۜ ۝٢۸

Min rikdom hjelper meg ikke,

هَلَكَ عَنِّى سُلْطَٰنِيَهْ ۝٢۹

min makt er borte fra meg.»

خُذُوهُ فَغُلُّوهُ ۝۳۰

«Ta ham, og legg ham i lenker

ثُمَّ ٱلْجَحِيمَ صَلُّوهُ ۝۳١

og stek ham så i helvete!

ثُمَّ فِى سِلْسِلَةٍۢ ذَرْعُهَا سَبْعُونَ ذِرَاعًۭا فَٱسْلُكُوهُ ۝۳٢

Legg ham så i en sytti alens kjede!

إِنَّهُۥ كَانَ لَا يُؤْمِنُ بِٱللَّهِ ٱلْعَظِيمِ ۝۳۳

Han trodde ikke på Gud, den Veldige!

وَلَا يَحُضُّ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلْمِسْكِينِ ۝۳٤

Han talte ikke for å gi den fattige mat.

فَلَيْسَ لَهُ ٱلْيَوْمَ هَٰهُنَا حَمِيمٌۭ ۝۳٥

Så i dag har han ingen god venn her,

وَلَا طَعَامٌ إِلَّا مِنْ غِسْلِينٍۢ ۝۳٦

og ingen mat, unntatt kloakk,

لَّا يَأْكُلُهُۥٓ إِلَّا ٱلْخَٰطِـُٔونَ ۝۳۷

som bare synderne tar inn.»

فَلَآ أُقْسِمُ بِمَا تُبْصِرُونَ ۝۳۸

Nei, Jeg sverger ved det dere ser,

وَمَا لَا تُبْصِرُونَ ۝۳۹

og ved det dere ikke ser

إِنَّهُۥ لَقَوْلُ رَسُولٍۢ كَرِيمٍۢ ۝٤۰

– dette er et ærverdig sendebuds tale!

وَمَا هُوَ بِقَوْلِ شَاعِرٍۢ ۚ قَلِيلًۭا مَّا تُؤْمِنُونَ ۝٤١

Det er ikke en skalds ord, lite tror dere,

وَلَا بِقَوْلِ كَاهِنٍۢ ۚ قَلِيلًۭا مَّا تَذَكَّرُونَ ۝٤٢

og ikke en spåmanns ord, lite tenker dere etter.

تَنزِيلٌۭ مِّن رَّبِّ ٱلْعَٰلَمِينَ ۝٤۳

Det er en åpenbaring fra all verdens Herre!

وَلَوْ تَقَوَّلَ عَلَيْنَا بَعْضَ ٱلْأَقَاوِيلِ ۝٤٤

Hvis han hadde grepet ord om Oss ut av luften,

لَأَخَذْنَا مِنْهُ بِٱلْيَمِينِ ۝٤٥

så ville Vi grepet ham i høyre hånd,

ثُمَّ لَقَطَعْنَا مِنْهُ ٱلْوَتِينَ ۝٤٦

og skåret av hans pulsåre,

فَمَا مِنكُم مِّنْ أَحَدٍ عَنْهُ حَٰجِزِينَ ۝٤۷

og ikke en av dere kunne redde ham unna!

وَإِنَّهُۥ لَتَذْكِرَةٌۭ لِّلْمُتَّقِينَ ۝٤۸

Dette er en påminnelse for de gudfryktige.

وَإِنَّا لَنَعْلَمُ أَنَّ مِنكُم مُّكَذِّبِينَ ۝٤۹

Men Vi vet at det blant dere er fornektere.

وَإِنَّهُۥ لَحَسْرَةٌ عَلَى ٱلْكَٰفِرِينَ ۝٥۰

For de vantro er den sorg og bedrøvelse.

وَإِنَّهُۥ لَحَقُّ ٱلْيَقِينِ ۝٥١

Men den er jo den sikreste sannhet.

فَسَبِّحْ بِٱسْمِ رَبِّكَ ٱلْعَظِيمِ ۝٥٢

Så pris din Herre, den Veldiges navn!