مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ وَيْلٌۭ لِّلْمُطَفِّفِينَ ۝١

Ve dem som snyter!

ٱلَّذِينَ إِذَا ٱكْتَالُوا۟ عَلَى ٱلنَّاسِ يَسْتَوْفُونَ ۝٢

Som når de tilmåles av folk, krever fullt mål,

وَإِذَا كَالُوهُمْ أَو وَّزَنُوهُمْ يُخْسِرُونَ ۝۳

men når de måler ut til dem eller veier til dem, så snyter de.

أَلَا يَظُنُّ أُو۟لَٰٓئِكَ أَنَّهُم مَّبْعُوثُونَ ۝٤

Tror ikke disse at de blir gjenoppvekket

لِيَوْمٍ عَظِيمٍۢ ۝٥

til en svær dag,

يَوْمَ يَقُومُ ٱلنَّاسُ لِرَبِّ ٱلْعَٰلَمِينَ ۝٦

den dag da menneskene skal stå frem for all verdens Herre?

كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلْفُجَّارِ لَفِى سِجِّينٍۢ ۝۷

Så sannelig, de syndefulles bok er i Sidsjin.

وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا سِجِّينٌۭ ۝۸

Men hvordan kan du vite hva Sidsjin er?

كِتَٰبٌۭ مَّرْقُومٌۭ ۝۹

Det er en fullskreven bok.

وَيْلٌۭ يَوْمَئِذٍۢ لِّلْمُكَذِّبِينَ ۝١۰

Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

ٱلَّذِينَ يُكَذِّبُونَ بِيَوْمِ ٱلدِّينِ ۝١١

Som fornekter dommens dag!

وَمَا يُكَذِّبُ بِهِۦٓ إِلَّا كُلُّ مُعْتَدٍ أَثِيمٍ ۝١٢

Ingen fornekter den, unntatt enhver som går over grensen, full av synd.

إِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلْأَوَّلِينَ ۝١۳

Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!»

كَلَّا ۖ بَلْ ۜ رَانَ عَلَىٰ قُلُوبِهِم مَّا كَانُوا۟ يَكْسِبُونَ ۝١٤

Nei så sannelig, det de har bedrevet, har rustet fast på deres hjerter!

كَلَّآ إِنَّهُمْ عَن رَّبِّهِمْ يَوْمَئِذٍۢ لَّمَحْجُوبُونَ ۝١٥

Sannelig, på hin dag skal de stenges ute fra Herren,

ثُمَّ إِنَّهُمْ لَصَالُوا۟ ٱلْجَحِيمِ ۝١٦

og så skal de havne i helvete.

ثُمَّ يُقَالُ هَٰذَا ٱلَّذِى كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ ۝١۷

Så lyder det: «Dette er det dere fornektet!»

كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلْأَبْرَارِ لَفِى عِلِّيِّينَ ۝١۸

Så sannelig, de frommes bok er i Illiyun.

وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا عِلِّيُّونَ ۝١۹

Men hvordan kan du vite hva Illiyun er?

كِتَٰبٌۭ مَّرْقُومٌۭ ۝٢۰

Det er en fullskreven bok,

يَشْهَدُهُ ٱلْمُقَرَّبُونَ ۝٢١

som de som er Gud nær, bevitner.

إِنَّ ٱلْأَبْرَارَ لَفِى نَعِيمٍ ۝٢٢

De fromme skal visselig være i lykksalighet.

عَلَى ٱلْأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ ۝٢۳

På hvileleier lar de blikket streife,

تَعْرِفُ فِى وُجُوهِهِمْ نَضْرَةَ ٱلنَّعِيمِ ۝٢٤

og du ser i deres ansikter i lykksalighetens glans.

يُسْقَوْنَ مِن رَّحِيقٍۢ مَّخْتُومٍ ۝٢٥

De får forseglet, edel vin å drikke,

خِتَٰمُهُۥ مِسْكٌۭ ۚ وَفِى ذَٰلِكَ فَلْيَتَنَافَسِ ٱلْمُتَنَٰفِسُونَ ۝٢٦

dens segl er moskus, og måtte alle lengtende lengte etter dette!

وَمِزَاجُهُۥ مِن تَسْنِيمٍ ۝٢۷

Dens blanding er fra Tasnim,

عَيْنًۭا يَشْرَبُ بِهَا ٱلْمُقَرَّبُونَ ۝٢۸

en kilde hvorav de drikker som er Gud nær.

إِنَّ ٱلَّذِينَ أَجْرَمُوا۟ كَانُوا۟ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ يَضْحَكُونَ ۝٢۹

Sannelig, synderne lo av de troende,

وَإِذَا مَرُّوا۟ بِهِمْ يَتَغَامَزُونَ ۝۳۰

og når de gikk forbi dem, blunket de til hverandre,

وَإِذَا ٱنقَلَبُوٓا۟ إِلَىٰٓ أَهْلِهِمُ ٱنقَلَبُوا۟ فَكِهِينَ ۝۳١

og når de kom hjem til sine egne, var de glade og fornøyde.

وَإِذَا رَأَوْهُمْ قَالُوٓا۟ إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَضَآلُّونَ ۝۳٢

Og når de så dem, sa de: «Disse er helt på villspor!»

وَمَآ أُرْسِلُوا۟ عَلَيْهِمْ حَٰفِظِينَ ۝۳۳

Men de var ikke sendt som voktere over dem!

فَٱلْيَوْمَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ مِنَ ٱلْكُفَّارِ يَضْحَكُونَ ۝۳٤

Så på denne dag ler de troende av de vantro,

عَلَى ٱلْأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ ۝۳٥

der de ligger på hvileleier og lar blikket streife.

هَلْ ثُوِّبَ ٱلْكُفَّارُ مَا كَانُوا۟ يَفْعَلُونَ ۝۳٦

Er ikke de vantro blitt belønnet for det de bedrev?