مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ إِذَا ٱلشَّمْسُ كُوِّرَتْ ۝١

Når solen formørkes,

وَإِذَا ٱلنُّجُومُ ٱنكَدَرَتْ ۝٢

når stjernene fordunkles,

وَإِذَا ٱلْجِبَالُ سُيِّرَتْ ۝۳

når fjellene settes i bevegelse,

وَإِذَا ٱلْعِشَارُ عُطِّلَتْ ۝٤

når kameler som skal føde forsømmes,

وَإِذَا ٱلْوُحُوشُ حُشِرَتْ ۝٥

når villdyrene flokker seg,

وَإِذَا ٱلْبِحَارُ سُجِّرَتْ ۝٦

når havene syder,

وَإِذَا ٱلنُّفُوسُ زُوِّجَتْ ۝۷

når sjelene forenes med kroppene,

وَإِذَا ٱلْمَوْءُۥدَةُ سُئِلَتْ ۝۸

når småpiker som ble levende begravd spørres,

بِأَىِّ ذَنۢبٍۢ قُتِلَتْ ۝۹

for hvilken synd de ble drept,

وَإِذَا ٱلصُّحُفُ نُشِرَتْ ۝١۰

når skriftrullene (regnskapsbøkene) åpnes,

وَإِذَا ٱلسَّمَآءُ كُشِطَتْ ۝١١

når himmelen flås vekk,

وَإِذَا ٱلْجَحِيمُ سُعِّرَتْ ۝١٢

når det fyres opp i helvete,

وَإِذَا ٱلْجَنَّةُ أُزْلِفَتْ ۝١۳

når paradiset bringes nær,

عَلِمَتْ نَفْسٌۭ مَّآ أَحْضَرَتْ ۝١٤

da skal enhver få vite hva han har prestert.

فَلَآ أُقْسِمُ بِٱلْخُنَّسِ ۝١٥

Jeg sverger ved planetene,

ٱلْجَوَارِ ٱلْكُنَّسِ ۝١٦

de vandrende og forsvinnende stjerner,

وَٱلَّيْلِ إِذَا عَسْعَسَ ۝١۷

ved natten, når den mørkner,

وَٱلصُّبْحِ إِذَا تَنَفَّسَ ۝١۸

ved morgenen, når den trekker pusten:

إِنَّهُۥ لَقَوْلُ رَسُولٍۢ كَرِيمٍۢ ۝١۹

Dette er sannelig ord fra en nobel utsending,

ذِى قُوَّةٍ عِندَ ذِى ٱلْعَرْشِ مَكِينٍۢ ۝٢۰

med stor makt hos tronens Herre,

مُّطَاعٍۢ ثَمَّ أَمِينٍۢ ۝٢١

fast, adlydt og trofast.

وَمَا صَاحِبُكُم بِمَجْنُونٍۢ ۝٢٢

Deres bysbarn er aldeles ikke besatt!

وَلَقَدْ رَءَاهُ بِٱلْأُفُقِ ٱلْمُبِينِ ۝٢۳

Han har virkelig sett ham ved den klare horisont!

وَمَا هُوَ عَلَى ٱلْغَيْبِ بِضَنِينٍۢ ۝٢٤

Han var ikke tilbakeholden når det gjelder det skjulte!

وَمَا هُوَ بِقَوْلِ شَيْطَٰنٍۢ رَّجِيمٍۢ ۝٢٥

Det var ikke en forkastet satans ord!

فَأَيْنَ تَذْهَبُونَ ۝٢٦

Hvor vil dere da ta veien?

إِنْ هُوَ إِلَّا ذِكْرٌۭ لِّلْعَٰلَمِينَ ۝٢۷

Dette er intet annet enn en formaning for all verden,

لِمَن شَآءَ مِنكُمْ أَن يَسْتَقِيمَ ۝٢۸

for den av dere som vil holde rett kurs.

وَمَا تَشَآءُونَ إِلَّآ أَن يَشَآءَ ٱللَّهُ رَبُّ ٱلْعَٰلَمِينَ ۝٢۹

Men dere vil ikke, med mindre Gud, all verdens Herre, vil.