< السورة السابقة | فهرس السور | السورة التالية >



حدد حجم خط الآيات
()


بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ وَٱلطُّورِ ۝١

Ved berget,

وَكِتَٰبٍۢ مَّسْطُورٍۢ ۝٢

og den skrevne skrift

فِى رَقٍّۢ مَّنشُورٍۢ ۝۳

på utbredt pergament,

وَٱلْبَيْتِ ٱلْمَعْمُورِ ۝٤

ved det besøkte tempel,

وَٱلسَّقْفِ ٱلْمَرْفُوعِ ۝٥

ved det høyt hvelvede tak,

وَٱلْبَحْرِ ٱلْمَسْجُورِ ۝٦

og det brusende hav,

إِنَّ عَذَابَ رَبِّكَ لَوَٰقِعٌۭ ۝۷

Herrens straff vil visselig inntreffe!

مَّا لَهُۥ مِن دَافِعٍۢ ۝۸

Ingen kan avverge den!

يَوْمَ تَمُورُ ٱلسَّمَآءُ مَوْرًۭا ۝۹

Den dag, når himmelen snurrer rundt,

وَتَسِيرُ ٱلْجِبَالُ سَيْرًۭا ۝١۰

og fjellene beveger seg,

فَوَيْلٌۭ يَوْمَئِذٍۢ لِّلْمُكَذِّبِينَ ۝١١

ve denne dag over dem som kaller sannhet for løgn,

ٱلَّذِينَ هُمْ فِى خَوْضٍۢ يَلْعَبُونَ ۝١٢

og driver med tomt snakk og lek,

يَوْمَ يُدَعُّونَ إِلَىٰ نَارِ جَهَنَّمَ دَعًّا ۝١۳

den dag, når de støtes i helvetes ild!

هَٰذِهِ ٱلنَّارُ ٱلَّتِى كُنتُم بِهَا تُكَذِّبُونَ ۝١٤

«Dette er Ilden, som dere fornektet!

أَفَسِحْرٌ هَٰذَآ أَمْ أَنتُمْ لَا تُبْصِرُونَ ۝١٥

Er dette trolldom, eller kan dere ikke se?

ٱصْلَوْهَا فَٱصْبِرُوٓا۟ أَوْ لَا تَصْبِرُوا۟ سَوَآءٌ عَلَيْكُمْ ۖ إِنَّمَا تُجْزَوْنَ مَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ ۝١٦

Møt den, og bær med tålmod eller ikke, det er det samme for dere. Dere belønnes bare for det dere har gjort.»

إِنَّ ٱلْمُتَّقِينَ فِى جَنَّٰتٍۢ وَنَعِيمٍۢ ۝١۷

De gudfryktige skal være i paradisets haver og lykksalighet,

فَٰكِهِينَ بِمَآ ءَاتَىٰهُمْ رَبُّهُمْ وَوَقَىٰهُمْ رَبُّهُمْ عَذَابَ ٱلْجَحِيمِ ۝١۸

idet de gleder seg over det Herren har gitt dem. Herren har bevart dem for helvetes straff.

كُلُوا۟ وَٱشْرَبُوا۟ هَنِيٓـًٔۢا بِمَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ ۝١۹

«Spis og drikk og måtte det bekomme dere vel, for det dere har gjort.»

مُتَّكِـِٔينَ عَلَىٰ سُرُرٍۢ مَّصْفُوفَةٍۢ ۖ وَزَوَّجْنَٰهُم بِحُورٍ عِينٍۢ ۝٢۰

De ligger tilbakelenet på leier, rekkevis, og Vi forener dem parvis med mørkøyde kvinner.

وَٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ وَٱتَّبَعَتْهُمْ ذُرِّيَّتُهُم بِإِيمَٰنٍ أَلْحَقْنَا بِهِمْ ذُرِّيَّتَهُمْ وَمَآ أَلَتْنَٰهُم مِّنْ عَمَلِهِم مِّن شَىْءٍۢ ۚ كُلُّ ٱمْرِئٍۭ بِمَا كَسَبَ رَهِينٌۭ ۝٢١

De som tror, og hvis etterkommere fulgte dem i troen, dem vil Vi føre sammen med deres etterkommere, og Vi forminsker ikke deres innsats det ringeste. Hver mann står for det han har fortjent!

وَأَمْدَدْنَٰهُم بِفَٰكِهَةٍۢ وَلَحْمٍۢ مِّمَّا يَشْتَهُونَ ۝٢٢

Og Vi forsørger dem rikelig med frukt og kjøtt slik de ønsker,

يَتَنَٰزَعُونَ فِيهَا كَأْسًۭا لَّا لَغْوٌۭ فِيهَا وَلَا تَأْثِيمٌۭ ۝٢۳

mens der går et beger rundt, som ikke innebærer tomt prat eller synd.

۞ وَيَطُوفُ عَلَيْهِمْ غِلْمَانٌۭ لَّهُمْ كَأَنَّهُمْ لُؤْلُؤٌۭ مَّكْنُونٌۭ ۝٢٤

Og det er unge gutter som går rundt blant dem og betjener dem, skjønne som skjulte perler.

وَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍۢ يَتَسَآءَلُونَ ۝٢٥

Og de henvender seg til hverandre og samtaler, og sier:

قَالُوٓا۟ إِنَّا كُنَّا قَبْلُ فِىٓ أَهْلِنَا مُشْفِقِينَ ۝٢٦

«Tidligere var vi blant våre, og gikk i frykt,

فَمَنَّ ٱللَّهُ عَلَيْنَا وَوَقَىٰنَا عَذَابَ ٱلسَّمُومِ ۝٢۷

men Gud var god mot oss, og bevarte oss fra den hete vindens straff.

إِنَّا كُنَّا مِن قَبْلُ نَدْعُوهُ ۖ إِنَّهُۥ هُوَ ٱلْبَرُّ ٱلرَّحِيمُ ۝٢۸

Vi påkalte Ham tidligere. Han er den Rettsindige, den Nåderike.»

فَذَكِّرْ فَمَآ أَنتَ بِنِعْمَتِ رَبِّكَ بِكَاهِنٍۢ وَلَا مَجْنُونٍ ۝٢۹

Så forman! Ved Herrens nåde er du verken en spåmann eller besatt.

أَمْ يَقُولُونَ شَاعِرٌۭ نَّتَرَبَّصُ بِهِۦ رَيْبَ ٱلْمَنُونِ ۝۳۰

Eller sier de: «En skald! Vi vil avvente skjebnens trekk for ham.»

قُلْ تَرَبَّصُوا۟ فَإِنِّى مَعَكُم مِّنَ ٱلْمُتَرَبِّصِينَ ۝۳١

Si: «Bare vent! Jeg venter sammen med dere.»

أَمْ تَأْمُرُهُمْ أَحْلَٰمُهُم بِهَٰذَآ ۚ أَمْ هُمْ قَوْمٌۭ طَاغُونَ ۝۳٢

Kan det være deres drømmer som inngir dem slikt? Eller er de oppsetsige mennesker?

أَمْ يَقُولُونَ تَقَوَّلَهُۥ ۚ بَل لَّا يُؤْمِنُونَ ۝۳۳

Eller de sier: «Det er bare noe han sier frem.»

فَلْيَأْتُوا۟ بِحَدِيثٍۢ مِّثْلِهِۦٓ إِن كَانُوا۟ صَٰدِقِينَ ۝۳٤

Nei, de tror ikke! La dem bringe en tilsvarende forkynnelse, om de snakker sant.

أَمْ خُلِقُوا۟ مِنْ غَيْرِ شَىْءٍ أَمْ هُمُ ٱلْخَٰلِقُونَ ۝۳٥

Er de skapt av intet? Eller er de skaperne?

أَمْ خَلَقُوا۟ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلْأَرْضَ ۚ بَل لَّا يُوقِنُونَ ۝۳٦

Har de skapt himlene og jorden? Nei, de er ikke overbeviste.

أَمْ عِندَهُمْ خَزَآئِنُ رَبِّكَ أَمْ هُمُ ٱلْمُصَۣيْطِرُونَ ۝۳۷

Eller har de hånd om Herrens skatter? Er det de som bestemmer?

أَمْ لَهُمْ سُلَّمٌۭ يَسْتَمِعُونَ فِيهِ ۖ فَلْيَأْتِ مُسْتَمِعُهُم بِسُلْطَٰنٍۢ مُّبِينٍ ۝۳۸

Eller har de en stige, hvorfra de kan lytte ved himmelens port? Så la den som lytter komme med et klart bevis!

أَمْ لَهُ ٱلْبَنَٰتُ وَلَكُمُ ٱلْبَنُونَ ۝۳۹

Eller er det slik at Han har døtre, og dere sønner?

أَمْ تَسْـَٔلُهُمْ أَجْرًۭا فَهُم مِّن مَّغْرَمٍۢ مُّثْقَلُونَ ۝٤۰

Har du bedt dem om lønn, så de er trykket av gjeld?

أَمْ عِندَهُمُ ٱلْغَيْبُ فَهُمْ يَكْتُبُونَ ۝٤١

Eller har de adgang til det skjulte, så de skriver ned?

أَمْ يُرِيدُونَ كَيْدًۭا ۖ فَٱلَّذِينَ كَفَرُوا۟ هُمُ ٱلْمَكِيدُونَ ۝٤٢

Søker de en list? De vantro, de blir overlistet!

أَمْ لَهُمْ إِلَٰهٌ غَيْرُ ٱللَّهِ ۚ سُبْحَٰنَ ٱللَّهِ عَمَّا يُشْرِكُونَ ۝٤۳

Har de en annen gud enn Gud? Ære være Ham! Han er fjernt fra det de setter ved Hans side!

وَإِن يَرَوْا۟ كِسْفًۭا مِّنَ ٱلسَّمَآءِ سَاقِطًۭا يَقُولُوا۟ سَحَابٌۭ مَّرْكُومٌۭ ۝٤٤

Om de så stykker av himmelen falle ned, ville de si: «Det er haugskyer!»

فَذَرْهُمْ حَتَّىٰ يُلَٰقُوا۟ يَوْمَهُمُ ٱلَّذِى فِيهِ يُصْعَقُونَ ۝٤٥

Så la dem være, til de møter deres dag når de blir som slått av lynet,

يَوْمَ لَا يُغْنِى عَنْهُمْ كَيْدُهُمْ شَيْـًۭٔا وَلَا هُمْ يُنصَرُونَ ۝٤٦

den dag når deres list ikke hjelper dem, og de ikke finner hjelp.

وَإِنَّ لِلَّذِينَ ظَلَمُوا۟ عَذَابًۭا دُونَ ذَٰلِكَ وَلَٰكِنَّ أَكْثَرَهُمْ لَا يَعْلَمُونَ ۝٤۷

De urettferdige har i vente en straff utover dette, men de fleste av dem vet ingenting.

وَٱصْبِرْ لِحُكْمِ رَبِّكَ فَإِنَّكَ بِأَعْيُنِنَا ۖ وَسَبِّحْ بِحَمْدِ رَبِّكَ حِينَ تَقُومُ ۝٤۸

Avvent tålmodig Herrens avgjørelse, for du er for Våre øyne, og lovpris Herren når du står opp

وَمِنَ ٱلَّيْلِ فَسَبِّحْهُ وَإِدْبَٰرَ ٱلنُّجُومِ ۝٤۹

og ved nattetid, og når stjernene trekker seg tilbake.